http://www.psykiskhe...ex.asp?id=27445
Sitat
– Ordforrådet mitt er mindre. Jeg har vanskelig for å uttrykke meg, sier Mathias, etter fire år med hasjrøyking.
Tekst Kristin Sommerseth
Han vil helst være anonym, fordi det er så mange fordommer rundt det å være hasjrøyker. Derfor kaller vi ham Mathias. 23-åringen fra Oslo skal snart begynne på teaterskole i Danmark. De siste fire årene husker Mathias gjennom en sky av hasjrøyk. – Jeg røykte hasj første gang da jeg var 14 år, sammen med en eldre gutt. Det var en rus jeg aldri hadde kjent før, jorden svevet rundt. Jeg brukte flere timer på å bli normal igjen.
Mathias røykte ikke mer enn fem ganger før han begynte på videregående skole. – Du vet det når du treffer en som røyker hasj. Du hører det på sjargongen, og ser det på personen. Etter hvert begynte de gamle vennene mine også med hasj. Det ble en guttegreie. I sommerferiene ble det mer røyking, da hadde han så mye fri. På skolen klarte han seg fint. – Men jeg hadde venner som ikke fullførte gymnaset. Jeg var redd for å ende opp som dem, sier han.
Sa opp jobben
Etter videregående gikk Mathias et år på folkehøgskole der ledelsen ga klar beskjed om at de ville slå strengt ned på hasjrøyking. For Mathias var ikke det noe problem, selv om det hendte at han og noen andre snek seg unna og røykte litt. – Det var først da jeg kom tilbake til Oslo, at det begynte å ta av. Da traff jeg de samme vennene, som stort sett hadde sittet inne på rommet siden jeg dro.
Mathias fikk seg jobb i en barnehage. – Jeg røykte veldig mye på kveldene. Etter noen måneder sa jeg fra meg jobben i barnehagen, jeg følte at jeg var for sliten til å jobbe der. Jeg tenkte ikke at det kanskje var hasjrøykinga som tok på. Mathias kjøpte mer og mer hasj. – Jeg klarte å skjerpe meg i perioder. Da kunne jeg holde opp med å røyke, kanskje for en måneds tid, men så var det tilbake igjen med renter. Likevel tenkte jeg ikke at jeg var avhengig.
Så innså Mathias at han bare hadde hasjrøykende venner. Ubevisst eller bevisst hadde han valgt folk rundt seg som aksepterte hasj. – Du velger dem fordi du vil ha noen å røyke sammen med, og fordi du ikke vil ha noen i nærheten som fordømmer det du driver med.
Klare seg selv
Høsten for tre år siden flyttet Mathias sammen med kjæresten sin. Da begynte han å røyke hver kveld. Om dagen skulle han studere. – Men ofte dro jeg ikke på forelesninger, jeg ville heller lese hjemme. Da ble jeg sittende og røyke hasj foran datamaskinen mens jeg lastet ned spill. Han tok examen philosophicum, men så sluttet han på Blindern. I stedet skulle han nå studere for seg selv, og bare lese det han ville. Slik skulle han vokse som person.
– Det er nesten komisk, men hasjen gir deg forhåpninger om at du skal få til ting på egen hånd. Det er liksom systemet det er noe galt med, i dette tilfellet universitetet. Nå liker ikke jeg Blindern uansett, men det var naivt å tro at jeg skulle få til dette selvstudiet. Det ble med planene om å lese. Han fikk seg en deltidsjobb, en jobb han stort sett syntes var slitsom. Han avtjente siviltjeneste på en ungdomsklubb. Hasjen ble terapi når han kom hjem om kvelden. – Jeg levde fra dag til dag, og ville helst bare gjøre ting som var lystbetont.
Det ble stadig vanskeligere for Mathias å motivere seg. Etter siviltjenesten hadde han ikke planlagt noen ting, han var bare lettet over å være ferdig. Han søkte noen ganger på Teaterhøgskolen, som han oppfattet som sin store redning, men kom ikke inn. – Jeg tenkte at alt bare måtte ordne seg, på en eller annen måte, sier han.
Noen av vennene til Mathias sluttet med hasj, hans beste venn var en av dem som klarte å slutte. Han var også den første som satte grenser for Mathias. – Jeg begynte å bli dårlig til å holde avtaler, hasjen fikk meg til å glemme eller utsette alt. Kompisen min sa at han var lut lei av at han ikke kunne stole på meg mer. Mathias mener at han nok «ba om hjelp» i denne perioden, blant annet ved at han røykte så mye hjemme. Han gikk opp på loftet, men skjulte det ellers ikke. – Til slutt fant de et askebeger fullt med jointer. Mor og far ble fryktelig bekymret, selv om de nok hadde hatt mistanke om at jeg røykte litt. Men at det hadde kommet så langt, ante de ikke.
Foreldrene til Mathias ringte Psykiatrisk Ungdomsteam, og fikk time til ham der. – Jeg hadde lenge tenkt på at jeg trengte hjelp, men hadde ikke klart å ordne noe. Det var godt å endelig få snakke med noen.
Passiv og usikker
Mathias har ikke helt klart å slutte å røyke hasj. Men han har kommet så langt at han kjenner virkningene av hasjrøykingen. Blant annet synes han ordforrådet hans har minsket. – Jeg har vanskeligere for å uttrykke meg. Jeg kan tenke på et ord, og så får jeg det bare ikke frem. Han føler også at han er blitt mer passiv, og at han må anstrenge seg for å holde seg i aktivitet. – Jeg må fylle dagen min med ting så jeg ikke trenger å røyke hasj, sier han.
Det mest skadelige med hasj er ikke de fysiske bivirkningene, synes Mathias, men at han ikke lenger vet hvem han selv er. Hasjen er blitt en så stor del av hans personlighet. – Hasjtåka er en fin tilstand å være i så lenge du klarer å holde deg relativt fjern. Men etter hvert blir dagene altfor like. I begynnelsen trodde Mathias at det var hasjen som gjorde at han ikke ble deprimert. Nå vet han at det var hasjen som tok fra ham livsgnisten, som gjorde at han til slutt ikke visste hva han ville. – Det er ikke noe ålreit å våkne opp til en sånn følelse, da er det bedre å døse seg vekk igjen. Men nå har jeg ikke lyst til å sløve vekk livet mitt lenger.
Mange som røyker hasj, mener at rusmiddelet gjør dem mer selvsikre og aktive. Mathias synes han bare blir mer passiv og usikker på seg selv av å røyke. Nå som han skal begynne på skole igjen, vet han at han må forandre på en del mønstre. – Jeg vil ikke si at jeg skal slutte helt med hasj, for da blir jeg så redd for å ikke klare det. Da blir også nederlaget så stort hvis jeg mislykkes.
Mathias skulle ønske at han kunne røyke en gang iblant, men han vet at det sannsynligvis ikke går. - Dessuten vet jeg nå at hasjen har ødelagt så mye for meg at jeg burde la det være. Men jeg er så innrøkt at de gamle tankene sier til meg at «du liker å røyke hasj, det er sånn du ønsker å ha det». Jeg føler meg som fifty-fifty meg selv og en hasjpersonlighet. Jeg vil ha personligheten min tilbake. Jeg vil være klar og våken.

Logg inn
Opprett bruker
Hjelp





