[Hawk]

Jeg er en gutt i tidlig tyveårene, som tidligere satte stor pris på å nyte cannabis i ny og ne. Jeg røykte min første joint da jeg var 16 år. (noe jeg nå, etter som mine kunnskaper om cannabis, og verden generelt, har økt betraktelig, ikke ville valgt å gjøre igjen) Men jeg begynte altså å røyke cannabis på dette tidspunktet og røykte cannabis kanskje et par ganger i måneden i et par år. Mine opplevelser med rusen var nesten alltid veldig gode, og jeg var svært fornøyd med at jeg hadde funnet dette rusmiddelet, som jeg syntes var mye bedre enn alkohol (som var det rusmiddelet jeg tidligere hadde prøvd)

En dag fikk jeg imidlertid en utrolig dårlig rus-opplevelse på cannabis, som må kunne karakteriseres som en bad-trip. For å beskrive det kort fikk jeg et voldsomt angstanfall, synsforstyrrelser (”så snø”, som ”snø” på en TV), følte jeg mistet kontroll over mine egne tanker og hadde det generelt helt jævlig. Dagen etterpå hadde jeg forferdelige ettervirkninger i form av depersonalisering/derealiserings symptomer, som varte i ca. ett døgn. Etter dette var jeg helt fullstendig tilbake til ”normal” sinnstilstand uten noen som helst problemer.

Men jeg bestemte meg etter dette for ikke å bruke cannabis på en god stund. Har røykt flere ganger etter denne opplevelsen (kanskje rundt fem ganger), uten å oppleve noen lignende problemer. Men rusen var heller ikke den gode gamle fortreffelige opplevelsen, ettersom hele russekvensen ble preget av en grunnleggende engstelse/angst for at det samme skulle skje igjen. Ettersom jeg ikke lengre fikk noe positivt ut av å bruke cannabis lengre, bestemte jeg meg for å kutte det helt ut.

Så oppsummering av min ”cannabiskarriere”; masse gode stunder og fantastiske opplevelser, med unntak av èn gang, som var helt forferdelig og som ødela cannabis-bruk for meg.

En annen av hovedgrunnene til at jeg har sluttet med cannabis (og som egentlig er hovedelementet i min henvendelse til dere) var fordi jeg i tidsrommet rundt den tiden jeg først begynte å få dårlige erfaringer med cannabis fikk en (ikke alvorlig) infeksjonssykdom, men som i mitt tilfelle ble særdeles langvarig og skapte mye problemer(til den dag i dag). På grunn av at kroppen min var helt nedkjørt og jeg ikke hadde det så godt var dette siste ”argument” for meg til å legge all rusbruk på hylla, inkludert alkohol.

Etter å ha vært syk (fysisk) i godt over ett år, skjedde det samtidig en del rystende hendelser i mitt liv. Disse tingene kombinert førte til at jeg gikk på en (relativt alvorlig) psykisk smell. Jeg hadde i en periode ekstremt mye angst og angstanfall og depresjon. Jeg har slitt med disse problemene nå i 1 og et halvt år, og begynner å føle meg rimelig ”frisk” igjen. Jeg vil fremheve at mine psykiske problemer var litt utenom en "typisk" depresjon/angsttilstand. Mine problemer har hele tiden handlet om en enorm eksistensiell angst, og eksistensielle tvangsgrublerier (hvor kommer universet fra, hva/hvem er jeg egentlig, hva er meningen med livet osv) disse tankene har i sin tur skapt enorm angst hos meg. (uten at jeg helt vet hvorfor) Jeg har også slitt med depresonaliserings/derealiserings symptomer, som igjen sammen med grublingen, skapte en angst for at jeg holdt på å bli "gal".

Jeg har gått til psykolog, men sluttet etter hvert med det, ettersom min psykolog og meg egentlig kom frem til at jeg ikke hadde behov for det lengre. Jeg har ingen diagnose, ettersom det er disse eksistensielle spørsmålene som har vært problemet for meg, og som jeg på en eller annen måte synes må sees på som ”naturlig” angst og ikke nødvendigvis patologisk. Selv om det jo hos meg har gitt patologiske utslag, som panikkanfall. :D

Nå i det siste føler jeg meg ganske mye bedre (både fysisk og psykisk) Men jeg har nok en slags grunnlegende eksistensiell angst (som må skilles fra ”vanlig” angst?), som henger sammen med at jeg ikke klarer å se noen mening med tilværelsen, føler uro når jeg tenker på universets opprinnelse, min egen bevissthets plass i det hele, livet og døden generelt. :rolleyes:

Så til spørsmålet; Jeg har i den siste tiden begynt å tenke på at jeg savner mine tidligere gode opplevelser med cannabis. Jeg har også begynt å flørte litt med tanken på at det kanskje kan hjelpe meg med de problemene jeg sliter med. (medisinsk bruk mot angst/depresjon). Jeg har lest veldig mye om cannabis og psykiske problemer, uten å ha kommet til noen konklusjon.
Ettersom mine negative emosjonelle problemer kommer av disse eksistensielle grubleriene, tror jeg ikke ordinær antidepressiv medisin ville gjort noe særlig for meg (?), selv om jeg også har tenkt på dette. Dette er jo også en god gammel høna eller egget situasjon. Er jeg deprimert/har angst på grunn av eksistensielle grublerier, eller kommer disse grubleriene fordi jeg har angst og er deppa?
Det hadde vært fantastisk for meg å kunne bruke cannabis fra tid til annen, dersom jeg hadde fått de positive opplevelsene det gav meg tidligere. Det hadde vært perfekt å ha en substans jeg kunne bruke for å slappe av og stilne tankene en gang i blant. (som dere forstår er jeg en person som tenker særdeles mye, på alt). Jeg har også migrene (som ingen medisiner hjelper mot) og søvnproblemer og det hadde vært ypperlig om jeg kunne begynne å bruke cannabis igjen i forhold til dette også.

Jeg har, siden jeg så og si er frisk nå, begynt å drikke litt alkohol igjen, men jeg synes ikke dette rusmiddelet er noe særlig. Når jeg drikker føler jeg på en måte bare at kroppen min blir litt ”ødelagt” og trøtt.

Jeg har også en slags oppfattelse, som sannsynligvis bare er en slags klisje og generalisering, men likevel, om at mange cannabisbrukere er litt som meg. At de er filosofiske av natur og at denne ”state-of-mind” kanskje passer til cannabisbruk på en eller annen måte?

Jeg har jo heller aldri hatt noen psykiske problemer mens jeg brukte cannabis. Med unntak av min ene ”bad-trip”, beskrevet ovenfor. Og denne utspillte seg under en eksepsjonelt dårlig setting; med store mengder potent hasj, sammen med mennesker jeg kjente dårlig og ikke var trygge på, i en ukjent by, samt at jeg var ung og uerfaren. Dessuten hadde jeg røyket cannabis dagene før det skjedde, samt vært kraftig på fylla dagen før.

På en annen side tenker jeg, en god del på grunn av at jeg har blitt skremt av ”cannabis-fører-til-schitzofreni-hos-disponerte-individer” forskningen, at kanskje det er lurest for meg å holde meg vekke fra cannabis resten av livet. Er jeg disponert for psykiske problemer fordi jeg har slitt med disse angst/depresjonsproblemene jeg forteller om? Men igjen, dersom dette var tilfelle ville jeg ikke erfart flere dårlige opplevelser på cannabis? Jeg har jo røyket cannabis mange ganger uten annet enn glede og avslapning.

Mine egne problemer har på en måte vært en slags smertefull dannelsesreise, som har gitt meg en god del innsikt, som jeg er takknemmelig for. Jeg er også blitt mer og mer glad i å filosofere over disse emnene som ga/gir meg angst. Jeg vurderer for eksempel å begynne å studere filosofi på fulltid.

Noen som har noen råd til meg?

Alle svar og gode råd mottas med glede og takknemmelighet.

Hawk

p.s: beklager vilt lang post

Dette innlegget har blitt redigert av Hawk: 06 desember 2008 - 18:51

[gekko]

jeg kjenner meg igjen med overraskende mye av hva du sier , det blir lett for at du tenker mye på den "bad trippen" under rusen og som jeg har funnet ut for min egen del er at du får nesten angst for å få tilbake den trippen som var helt jævlig kjipt som igjen kansje ødlegger for hele greia og du greier liksom ikke slappe av og nyte rusen ...

for min del ble det et vendpunkt når jeg fant ut at jeg hadde angst for å få angst (skjønner du?) måtte bare tenke i litt nye baner og slappe av og bare let it flow ....

bare angsten for å fa angst........

[Hawk]

godt å høre at vertfall noen kjenner seg litt igjen. Ja, det er helt klart slik at det er "angsten for angsten" som er hele problemet. Jeg kan på et rent tankemessig plan helt klart ressonere meg frem til at min angst "bare" skyldes at jeg har fått angst for å få angst og har havnet i en negativ "angst-spiral", men jeg klarer likevell ikke å bare let it flow, som du sier. Vet ikke hvilke nye baner jeg skal tenke i.

Dette innlegget har blitt redigert av Hawk: 07 desember 2008 - 02:12

[Bjørnasj]

Cannabis er en psykadelia selv om det bare er en svak en.Så cannabis forsterker negative føleser hvis du har det og hvis livet er bra så kan livet føles enda bedre med cannabis.

Jeg har og fått mye angst siste gangene jeg har røykt alene.Det som hjelper for meg er å røyke sammen med folk jeg stoler på og føler deg vel med,da tenker jeg ikke så negativt og tenker mer på de jeg er med og hva de sier og gjør.

En annen ting som kan hjelpe er røyke små doser.Ta en liten pipe og vent en stund for å se hvordan formen blir,føler du deg bra så kan du 1 liten pipe til og se ann formen.Hvis du noier så avslutter du røykingen og tar noen dager pause.
Neste gang du røyker så prøv å tenk på hvordan du har det før du røyker,tenk gjennom hvordan livet er og fokuser på de positive tingene før du røyker.Skriv gjerne ned hvordan du følte deg før du røykte,hvordan rusen føltes og hvordan du føler deg etterpå.

[bb1984]

http://gfx.dagbladet.no/nyheter/2004/08/22/skrik_artik.jpg

Alle mennesker har i tide og utide en viss grad av eksistensiell angst. Noen har det sterkere enn andre. Noen ganger kan det være greit å bare drite i alle disse spørsmålene.

Jeg er av den oppfatning at kannabis øker tankeaktiviteten uavhengig om det er positive eller negative tanker. Så hvis du er i en periode hvor du føler mye av disse forvirrende og negative tankene, vil disse forsterke seg ved røyking.

Hvis det er kannabisen som utløser disse negative opplevelsene, så ville jeg nok tatt det litt med ro. Det at du føler deg mye bedre nå er jo flott.

[Stan the man]

Dette er som og lese en historie om meg selv...

Jeg sliter med angst og stress i perioder, og jeg begynte også og røyke igjen etter en skikkelig bad trip for ca 2 år siden.
Begynte igjen for ca 1/2 år siden, og potten er min medesin.
Hvis jeg er skikkelig nede en dag, og tar en pipe, så endres hele tankegangen min og jeg blir straks fokusert på andre ting sammtidig som jeg blir roet ned og slapper mye bedre av.

Du virker som en veldig smart person, og jeg er overbevist på at du kommer til og finne ut av hva du bør gjøre.
Et lite råd hvis du vill fortsette og røyke, som jeg pleier og gjøre er og ta en liten pipe og gå meg en tur med no god musikk i øret:)
Bare røyk litt av gangen som andre nevnte her, fram til du kjenner deg selv bedre og til du stoler på rusen.

Uansett hva du gjør så får du ha lykke til!! :rolleyes:

[GartnerGuri]

det er et enormt spekter på effektene

folk tror at pot er pot og hasj er hasj.....
det finnes endel mentale sorter og vi leser dem forskjellig fra person til person


til dere som bad-tripper vil jeg si at dere bare har røyket feil sort på feil tidspunkt,

finnes noe for alle der ute,
ville ha byttet type isteden for å slutte.....

[Rotten]

Ut ifra det du forteller høres det ut som om "bad trippen" skyldtes feil set og setting, for å bruke et slikt uttrykk. Alkohol, (for) sterk cannabis, ukjente mennesker, ukjent sted, alt dette kan bidra til at opplevelsen rett og slett ble litt for mye. Det trenger ikke nødvendigvis skremme deg fra å bruke cannabis (noe det jo tydeligvis ikke har gjort). På den annen side er slike mentale og tør jeg si spirituelle problemer du beskrev ikke noe man skal ta lett på, verken med tanke på spørsmålene som sådan eller sin egen helse. Dessuten er jeg ikke overbevist om at disse problemene har noe å gjøre med bad trippen, uten at jeg har noen som helst medisinske kvalifikasjoner eller noe slikt å basere dette synspunktet på. Jeg bare synes det virker som om det går dypere enn det. Om det har noe med din bruk av cannabis for øvrig er jeg også usikker på, men det virker langt mer sannsynlig om ikke annet.

Jeg vil ikke si at jeg sliter med det, men jeg har i hvert fall opplevd noe av det du beskriver. Noe som kanskje best kan beskrives som en eksistensiell angst? Særlig da jeg var mindre tenkte jeg mye på dette og hadde vel noe som lignet mer på et problem med det. Nå derimot liker jeg å tenke på den slags. Mitt "hemmelige triks" er følgende: Da jeg var mindre var jeg redd for å dø og for å tenke for mye på universets opprinnelse og alle mulige slags eksistensielle og spirituelle spørsmål. Jeg var redd hovedsakelig fordi jeg følte at jeg ikke hadde kontroll, verken over tankerekkene mine eller de konklusjonene jeg kom fram til (og implikasjonene av disse). Gradvis lærte jeg meg å gi fra meg den kontrollen jeg så desperat prøvde å klamre meg fast til. Nå forsøker jeg ikke lenger å ha kontroll over filosoferingen min og de konklusjonene jeg kommer til. Det kan også skytes inn at jeg ikke lenger kommer til konklusjoner, bare løse forslag. Jeg slipper meg løs, føler meg ikke bundet av noen oppfatninger som helst og lar bare tankene føre meg dit de drar. Det er som min egen bevissthet bare er passasjer på et skip som føres av strøm og vind uten ror, kart, kompass eller reiseplan. Og det er så sinnsykt mye deiligere enn slik jeg reiste før. Jeg kan for øvrig legge til at jeg ikke er avhengig av å bruke noen rusmidler for å være i stand dette. Det har å gjøre med instilling, intet mer, intet mindre.

Det ble kanskje litt vel personlig. Jeg vet ikke om noe slikt funker for deg (eller noen andre for den saks skyld), men det er i hvert fall mine erfaringer og det beste rådet jeg kan gi.

EDIT: Jeg skal ikke anbefale eller råde deg til noe som helst, men det kan være et alternativ å forsøke seg på noe psykoterapi-greier ved hjelp av litt sterkere psykedelika. Jeg er veldig usikker på om dette er noen god ide, men jeg bare lufter tanken. Kanskje noen andre har noen formeninger om dette?

Dette innlegget har blitt redigert av Rotten: 08 desember 2008 - 17:09

[kauder]

Og der er vi bragt inn på det faktum at norsk rusmiddelpolitikk setter foten saftig ned for at folk skal enkelt finne "sin sort", for den vanlige røykeren må han ta det som fåes, og eneste alternativ blir å dyrke selv, og finne sorten sin på måten som tar veldig lang tid.

Interessant historie Hawk! Jeg har dessverre ikke noen råd til deg annet enn at hva jeg forstår av din historie burde ikke cannabis være noe problem for deg.

[Hawk]

Takk for alle vennlige og interessante svar! :D

Stan the man skrev 7 Dec 2008, 17:38:

Dette er som og lese en historie om meg selv...

Jeg sliter med angst og stress i perioder, og jeg begynte også og røyke igjen etter en skikkelig bad trip for ca 2 år siden.
Begynte igjen for ca 1/2 år siden, og potten er min medesin.
Hvis jeg er skikkelig nede en dag, og tar en pipe, så endres hele tankegangen min og jeg blir straks fokusert på andre ting sammtidig som jeg blir roet ned og slapper mye bedre av.

Tror du at du kan fortelle litt mer om hvordan dette fungerer som en medisin for deg? hvilke spesifikke problemer/symptomer er det cannabis hjelper deg mot? du sier jo forsåvidt at det hjelper deg til å roe deg ned å slappe av osv, og det er kanskje svar godt nok:) men likevell.... Bruker du noen spesiell type cannabis? hvor mye pleier du å bruke?

Laila skrev 8 Dec 2008, 06:50:

det er et enormt spekter på effektene

folk tror at pot er pot og hasj er hasj.....
det finnes endel mentale sorter og vi leser dem forskjellig fra person til person

Har du, eller noen andre noen gode og informative kilder, hvor man kan finne ut av effektene av de ulike typene av cannabis? Jeg føler dette alltid blir subjektivt og at man ikke kan si at alle (eller de fleste) mennesker reagerer sånn og sånn på en bestemt type cannabis, ettersom alle reagerer forskjellig? det som tar en person opp, kan ta en annen ned? Dessuten synes jeg at alle nettsider og bøker hvori jeg har lest om de påståtte ulike effektene av ulike typer cannabis, ofte tar form av en slags tåpelig "reklame" for den respektive typen, uten noe som helst vitenskapelig dokumentasjon eller begrunnelse over hodet. (som jo er vanskelig å få, grunnet forbudet)

Jeg er selvsagt helt enig i det du sier om at det finnes vidt forskjellige typer cannabis! :rolleyes: Det er noe av det som gjør det til en så herlig plante. Men jeg synes bare det virker vanskelig å få god informasjon om de ulike typenes effekter på noen annen måte enn å prøve alle selv :P

Rotten skrev 8 Dec 2008, 11:06:

Ut ifra det du forteller høres det ut som om "bad trippen" skyldtes feil set og setting, for å bruke et slikt uttrykk. Alkohol, (for) sterk cannabis, ukjente mennesker, ukjent sted, alt dette kan bidra til at opplevelsen rett og slett ble litt for mye. Det trenger ikke nødvendigvis skremme deg fra å bruke cannabis (noe det jo tydeligvis ikke har gjort). På den annen side er slike mentale og tør jeg si spirituelle problemer du beskrev ikke noe man skal ta lett på, verken med tanke på spørsmålene som sådan eller sin egen helse. Dessuten er jeg ikke overbevist om at disse problemene har noe å gjøre med bad trippen, uten at jeg har noen som helst medisinske kvalifikasjoner eller noe slikt å basere dette synspunktet på. Jeg bare synes det virker som om det går dypere enn det. Om det har noe med din bruk av cannabis for øvrig er jeg også usikker på, men det virker langt mer sannsynligvis om ikke annet.

Det er nøyaktig på denne måten jeg også ser det. Når jeg reflekterer tilbake på den gangen så fremstår det for meg som rimelig åpenbart hva som var grunnene til at det ikke gikk så godt. Og jeg tror egentlig ikke at den "bad-trippen" har noe særlig å gjøre med de problemene jeg opplever i nyere tid. Men jeg kan jo ikke være sikker. Hmm, du skriver at du ikke nødvendigvis tror at bad-tripen har noe med mine problemer å gjøre, men mot slutten skriver du synes det virker langt mer sannsynlig at det har noe å gjøre med min bruk av cannabis for øvrig? Her forstår jeg ikke helt?

Rotten skrev 8 Dec 2008, 11:06:

Jeg vil ikke si at jeg sliter med det, men jeg har i hvert fall opplevd noe av det du beskriver. Noe som kanskje best kan beskrives som en eksistensiell angst? Særlig da jeg var mindre tenkte jeg mye på dette og hadde vel noe som lignet mer på et problem med det. Nå derimot liker jeg å tenke på den slags. Mitt "hemmelige triks" er følgende: Da jeg var mindre var jeg redd for å dø og for å tenke for mye på universets opprinnelse og alle mulige slags eksistensielle og spirituelle spørsmål. Jeg var redd hovedsakelig fordi jeg følte at jeg ikke hadde kontroll, verken over tankerekkene mine eller de konklusjonene jeg kom fram til (og implikasjonene av disse). Gradvis lærte jeg meg å gi fra meg den kontrollen jeg så desperat prøvde å klamre meg fast til. Nå forsøker jeg ikke lenger å ha kontroll over filosoferingen min og de konklusjonene jeg kommer til. Det kan også skytes inn at jeg ikke lenger kommer til konklusjoner, bare løse forslag. Jeg slipper meg løs, føler meg ikke bundet av noen oppfatninger som helst og lar bare tankene føre meg dit de drar. Det er som min egen bevissthet bare er passasjer på et skip som føres av strøm og vind uten ror, kart, kompass eller reiseplan. Og det er så sinnsykt mye deiligere enn slik jeg reiste før. Jeg kan for øvrig legge til at jeg ikke er avhengig av å bruke noen rusmidler for å være i stand dette. Det har å gjøre med instilling, intet mer, intet mindre.
.....

Jeg synes du kommer med noen rigtig gode og interessante tanker her, takk for det :) Jeg tror også mitt problem er presis som du sier her, jeg blir redd fordi jeg føler jeg ikke har kontroll, hverken over tankerekkene mine, eller de konklusjonene jeg kommer frem til og implikasjonene av disse! det er en _utrolig_ god beskrivelse av akkuratt slik det føles. og problemet er også netopp som du sier at det som sannsynligvis hadde befridd meg fra problemene hadde vært å slippe taket og la være å prøve å oppretholde kontrollen. Men jeg klarer liksom ikke å gjennomføre det i praksis, selv om jeg på et tankemessig plan kan tenke at det er det jeg burde gjøre.

kauder skrev 8 Dec 2008, 11:29:

Og der er vi bragt inn på det faktum at norsk rusmiddelpolitikk setter foten saftig ned for at folk skal enkelt finne "sin sort", for den vanlige røykeren må han ta det som fåes, og eneste alternativ blir å dyrke selv, og finne sorten sin på måten som tar veldig lang tid.

Helt enig.

Dette innlegget har blitt redigert av Hawk: 08 desember 2008 - 14:15

[Rotten]

Hawk skrev 8 Dec 2008, 14:14:

(...) Hmm, du skriver at du ikke nødvendigvis tror at bad-tripen har noe med mine problemer å gjøre, men mot slutten skriver du synes det virker langt mer sannsynlig at det har noe å gjøre med min bruk av cannabis for øvrig? Her forstår jeg ikke helt?

Jeg mente bare at (normal) bruk av cannabis kan bidra til å forsterke de problemene du måtte ha i og med at cannabis og annen psykedelika åpner opp for nye og andre tankemønstre enn de man er vant til. Jeg er likevel ikke sikker på om det er tilfelle ettersom man fint kan oppleve slike problemer du nevner uten å bruke cannabis. For å fortsette eksempelet om meg selv så hadde jeg de samme problemene mange år før jeg prøvde cannabis for første gang, så det er ikke nødvendigvis noen sammenheng. Men det kan være det, og det er i så fall mer sannsynlig enn at den bad trippen skulle ha utløst noe psykosegreier eller noe i den duren. Jeg ordla meg kanskje litt krøkkete, men du skjønte det kanskje bedre nå?

Jeg forandra meg ikke akkurat over natta jeg heller, så jeg tror ikke du skal føle deg syk eller gal bare fordi du på nåværende tidspunkt ikke kan se lyset i enden av tunnelen. Innimellom får jeg fortsatt litt panikkpregede "anfall", men det er ekstremt sjelden (jeg kan bare huske én gang de siste årene). Da det holdt på som verst skjedde det nesten hver dag, eller i hvert fall tre-fire ganger i uka, spesielt når jeg var alene. Men ting tar tid, i hvert fall gjorde det det for meg. Å forandre mentalitet virker veldig enkelt når man har gjort det, men altfor ofte glemmer man hvor uendelig lang veien var. Jeg tar meg i det selv når jeg prøver å overbevise andre om at "jamen det er jo bare å gjøre sånn og slik".

Det som hjalp meg mest var å holde kontakt med et par venner som jeg visste jeg kunne snakke om de spørsmålene som voldte meg mest bry. Vi møttes innimellom (som venner, ikke som terapigruppe eller noe) og prata gjerne en hel dag, uten noen former for rusmidler involvert, ofte ute i skogen eller i en park. Vi slang tanker og ideer fram og tilbake, filosoferte i vilden sky og snakket om løst og fast. Etter hvert løsnet båndene inni hodet mitt og jeg kunne som sagt slippe mer og mer løs.

Jeg kom på et tips til. Det er vanskelig å forklare, i hvert fall skriftlig, men jeg prøver. En teknikk som jeg synes er veldig spennende, men også til dels ganske krevende, å bruke er å ikke tenke i ord. Jeg vet ikke med deg, men jeg pleier å bruke ord og konsepter når jeg tenker. Dette er veldig praktisk når man skal uttrykke seg muntlig eller skriftlig, men jeg synes det kan legge ganske sterke bånd på selve tankevirksomheten. Det jeg lærte meg å gjøre når jeg begynner å filosofere og tenke eksistensielt er å i stedet føle tankene. Det virker nesten som om jeg kobler ut språksenteret eller noe slikt, for jeg tenker ved hjelp av følelsene mine, både de fysiske og mentale, i stedet. Å tenke på denne måten kan ofte hjelpe meg veldig til å slippe kontrollen og bare flyte med. Jeg vet ikke om du har noen idé om hva jeg egentlig prater om? Det er kanskje litt meningsløst å prøve å forklare noe man ikke kan beskrive eller formulere, men det kunne jo hende du visste hva jeg prater om.

Har du forresten forsøkt meditasjon?

[Hawk]

Rotten skrev 8 Dec 2008, 17:44:

Jeg mente bare at (normal) bruk av cannabis kan bidra til å forsterke de problemene du måtte ha i og med at cannabis og annen psykedelika åpner opp for nye og andre tankemønstre enn de man er vant til. Jeg er likevel ikke sikker på om det er tilfelle ettersom man fint kan oppleve slike problemer du nevner uten å bruke cannabis. For å fortsette eksempelet om meg selv så hadde jeg de samme problemene mange år før jeg prøvde cannabis for første gang, så det er ikke nødvendigvis noen sammenheng. Men det kan være det, og det er i så fall mer sannsynlig enn at den bad trippen skulle ha utløst noe psykosegreier eller noe i den duren. Jeg ordla meg kanskje litt krøkkete, men du skjønte det kanskje bedre nå?

Ja, jeg forstår hva du mener nå :rolleyes:

Det er vel netopp dette som er problemet for meg å finne ut. At det i teorien kan være en sammenheng mellom min relativt tidlige cannabisbruk og de problemene jeg opplever nå. Og dersom det er det, vil jeg gjerne holde meg borte fra cannabis. På den annen side så tenker jeg at kanskje cannabis kunne ha hjulpet meg (hvis det hadde gitt meg de tidligere effektene igjen) dette er mitt dillemma. Som argument for at det kan hjelpe tenker jeg foruten den herlige effekten det hadde på meg tidligere, på saker som at jeg har hørt at det kan hjelpe mot OCD (tvangslidelse), og disse tankene jeg går og kverner på hele tiden kan vel kanskje sies å ligge litt opp mot dette. Eller at det rett og slett bare kunne hjelpe meg til å slappe av, koble hjenen litt over på noe annet, og senke skuldrene. Jeg synes å ha lest mange steder, blandt annet her på forumet, at mange steder hvor medisinsk bruk av cannabis er lovlig, så er depresjon og angst noen av vanligste tilstander det utskrives for. Men jeg finner aldri noe solid dokumentasjon eller informasjon om dette.
En annen ting jeg ofte tenker i forbindelse med cannabis og psykiske problemer er at en av de lidelsene det, ettersom jeg har forstått det, er ganske god enighet om at cannabis faktisk hjelper mot er Post-Traumatic-Stress-Disorder. Og dersom det hjelper mot dette, som vell må sies å være den "tyngste" angst-diagnosen ihvertfall, så forstår jeg ikke hvorfor det ikke skulle hjelpe på mildere former for angst. (Jeg prøvde å finne noe info om dette nå, men fant heller ikke her noe dokumentasjon om at det faktisk hjelper med cannabis, så argumentet faller litt til jorden:p)

For å fortsette med det jeg egentlig skulle snakke om så er jo grunnen til at jeg i det hele tatt velger å ta min cannabisbruk med i betraktning, når jeg leter etter "årsaker" for hvorfor jeg opplever det jeg gjør nå, på grunn av all fokuseringen fra diverse medier og forskning på korrellasjonen mellom cannabis og psykoser. Jeg nevner bare dette fordi det ikke er noe i min egen virkelighet eller mine egne erfaringer, som tilsier at det skulle være noen sammenheng her. (foruten kanskje den bad-tripen, men jeg tror også dette er noe jeg har begynnt å tenke på på grunn av saker og ting jeg har lest om cannabis). For å presisere mitt poeng (hvis det er noen:p) det fines mange andre påkjenninger kroppen min har vært igjenom og vanskelige opplevelser, som jeg ikke engang tenker på å begynne å gruble over om har hatt noe å si for hvordan jeg har det nå. Jeg vet ikke helt hva som var poenget mitt med dette, men jeg bare tenker litt rundt.
Jeg synes også disse problemene jeg opplever, som jeg ikke helt vet hva jeg skal kalle, men som jeg beskriver litt i min første post, (eksistensiell angst) ikke nødvendigvis er sykt, eller om det på noen som helst måte burde trekkes i sammenheng med noe psykosegreier overhodet (jeg sier ikke at du har sagt at det burde det, eller noe, jeg bare tenker litt høyt rundt dette, siden det er dette jeg har vært redd for selv) Faktisk synes jeg det er utrolig at så få mennesker opplever noen problemer og angst i tilknytning til disse tingene. Man blir kastet inn i denne verden uten noen som helst grunn, man vet ikke hvorfor man er her, hvor man kommer fra (evnt fra et lite energipunkt på størrelse med en blyantspiss for 14 milliarder år siden, som ikke akkuratt gir meg mindre angst av å tenke på) Kunne universet like så godt aldri blitt til/blitt til noe helt annet osv? Og mange mennesker stiller ikke engang spørsmålstegn ved disse tingene, og får ihvertfall ikke angst av det. Jeg forstår ikke hvorfor jeg har så store problemer med dette, når til synelantende alle andre jeg kjenner ikke har det.

Rotten skrev 8 Dec 2008, 17:44:

Det som hjalp meg mest var å holde kontakt med et par venner som jeg visste jeg kunne snakke om de spørsmålene som voldte meg mest bry. Vi møttes innimellom (som venner, ikke som terapigruppe eller noe) og prata gjerne en hel dag, uten noen former for rusmidler involvert, ofte ute i skogen eller i en park. Vi slang tanker og ideer fram og tilbake, filosoferte i vilden sky og snakket om løst og fast. Etter hvert løsnet båndene inni hodet mitt og jeg kunne som sagt slippe mer og mer løs.

Ja, dette er nok en rigtig god ide, og jeg har selv noen venner som jeg kan snakke med disse tingene om, og de gangene jeg gjør det synes jeg det er ekstremt lettende og godt. Men det er imidlertid veldig få jeg kjenner som opplever disse tankene og problemstillingene, så det er liksom ikke så lett.

Rotten skrev 8 Dec 2008, 17:44:

Jeg kom på et tips til. Det er vanskelig å forklare, i hvert fall skriftlig, men jeg prøver. En teknikk som jeg synes er veldig spennende, men også til dels ganske krevende, å bruke er å ikke tenke i ord. Jeg vet ikke med deg, men jeg pleier å bruke ord og konsepter når jeg tenker. Dette er veldig praktisk når man skal uttrykke seg muntlig eller skriftlig, men jeg synes det kan legge ganske sterke bånd på selve tankevirksomheten. Det jeg lærte meg å gjøre når jeg begynner å filosofere og tenke eksistensielt er å i stedet føle tankene. Det virker nesten som om jeg kobler ut språksenteret eller noe slikt, for jeg tenker ved hjelp av følelsene mine, både de fysiske og mentale, i stedet. Å tenke på denne måten kan ofte hjelpe meg veldig til å slippe kontrollen og bare flyte med. Jeg vet ikke om du har noen idé om hva jeg egentlig prater om? Det er kanskje litt meningsløst å prøve å forklare noe man ikke kan beskrive eller formulere, men det kunne jo hende du visste hva jeg prater om.

Dette forstår jeg ikke helt nei, men jeg tror jeg skjønner litt av hva du snakker om, og jeg kunne jo sagtens prøve å gjøre noe lignende for å klare å slippe taket litt. Setter i hvert fall pris på tips :D

Rotten skrev 8 Dec 2008, 17:44:

Har du forresten forsøkt meditasjon?

Ja, og de gangene jeg har fått det til skikkelig har det vært fantastisk bra. Men jeg synes det er uhyre vanskelig, og det har blitt litt til at jeg har vært for lat til å presse meg selv til å fortsette å utvikle meg og bli flinkere til dette. Men jeg vil prøve å lære meg litt mer om meditasjon og prøve mer. :)

Takk igjen for svar. Denne posten ble litt rotete med mange tanker rundt det ene og det andre, og det jeg skriver var ikke bestemt rettet kun mot deg, Rotten, selv om jeg quoter fra din post osv :P

Dette innlegget har blitt redigert av Hawk: 09 desember 2008 - 01:14

[S.Williams]

Rotten skrev 8 Dec 2008, 17:44:

Jeg forandra meg ikke akkurat over natta jeg heller, så jeg tror ikke du skal føle deg syk eller gal bare fordi du på nåværende tidspunkt ikke kan se lyset i enden av tunnelen. Innimellom får jeg fortsatt litt panikkpregede "anfall", men det er ekstremt sjelden (jeg kan bare huske én gang de siste årene). Da det holdt på som verst skjedde det nesten hver dag, eller i hvert fall tre-fire ganger i uka, spesielt når jeg var alene. Men ting tar tid, i hvert fall gjorde det det for meg. Å forandre mentalitet virker veldig enkelt når man har gjort det, men altfor ofte glemmer man hvor uendelig lang veien var. Jeg tar meg i det selv når jeg prøver å overbevise andre om at "jamen det er jo bare å gjøre sånn og slik".

Her kjenner jeg meg igjen. Jeg slet selv med hyppige panikkanfall i form av eksistensiell- og/eller dødsangst i over ett år, før det gradvis begynte å gi seg. Særlig ille var det om nettene, ettersom angsten kom snikende hver gang jeg lukket øynene og prøvde å sove. Jeg kunne heller ikke røyke cannabis, da dette førte til værre "anfall" en noensinne. (Nå skal det sies at cannabis ikke var årsaken til problemet, men en annen hendelse jeg ikke skal gå videre inn på.)

Jeg holdt meg unna cannabis i et halvt år etter at det verste hadde gitt seg, og da jeg forsøkte å røyke igjen gikk det helt fint. Den dag i dag er det ikke noe jeg liker bedre enn å gruble over eksistensielle spørsmål, gjerne etter å ha fyrt "en fed".

En ting som hjalp utrolig for meg når det stod på som verst, var å skrive ned tankene mine rundt det som skjedde. Husker ikke lenger hva jeg skrev, men det beroliget meg ihvertfall veldig.

Håper ting ordner seg, Hawk. :)

[Hawk]

S.Williams skrev 9 Dec 2008, 13:04:

Her kjenner jeg meg igjen. Jeg slet selv med hyppige panikkanfall i form av eksistensiell- og/eller dødsangst i over ett år, før det gradvis begynte å gi seg. Særlig ille var det om nettene, ettersom angsten kom snikende hver gang jeg lukket øynene og prøvde å sove. Jeg kunne heller ikke røyke cannabis, da dette førte til værre "anfall" en noensinne. (Nå skal det sies at cannabis ikke var årsaken til problemet, men en annen hendelse jeg ikke skal gå videre inn på.)

Jeg holdt meg unna cannabis i et halvt år etter at det verste hadde gitt seg, og da jeg forsøkte å røyke igjen gikk det helt fint. Den dag i dag er det ikke noe jeg liker bedre enn å gruble over eksistensielle spørsmål, gjerne etter å ha fyrt "en fed".

En ting som hjalp utrolig for meg når det stod på som verst, var å skrive ned tankene mine rundt det som skjedde. Husker ikke lenger hva jeg skrev, men det beroliget meg ihvertfall veldig.

Håper ting ordner seg, Hawk. :)

Takk, S.Williams :D

Jeg synes det er et godt råd å prøve å skrive ned tankene. Jeg har tidligere også prøvd på dette, og opplever at det ihvertfall kan hjelpe litt med å sortere ut ting, slik at alt ikke bare er ett stort surr oppe i hodet.

Ellers er det utrolig lettende å høre at du, og andre sier de har opplevd lignende, og faktisk har komt seg over det ;) Det viser at det sikkert også er håp for meg.

Dette innlegget har blitt redigert av Hawk: 11 desember 2008 - 22:41

[magnasushi]

Du har fått mange gode svar her, men hvis det kan hjelpe, legger jeg til at jeg også kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Jeg har egentlig opplevd det slik at tung bruk (ikke bare av cannabis dog, det må legges til) har forsterket angst som jeg har hatt i utgangspunktet, men da i tålelig skala. Kuttet helt ut en stund, prøvde litt igjen senere, kuttet ut enda en periode, og så videre. Angst blir man aldri kvitt, men dette med panikkanfall må man bare gå rett på og forsøke nøste opp i. Nå er det lenge siden jeg opplevde dette sist, og har filosofert gjennom og i mente over dette de siste årene, og har alltid kommet tilbake til at måtehold, dette klissete lille ordet, virkelig er det eneste man kan sette liten til, hadde det bare kommet av seg selv, men man må lære det, kanskje på den litt vonde måten. (Det vil si, dersom problemene begynner å presse på; mange fyrer i store mengder og lever fint med det.)

Fort gjort å overdrive, men heldigvis er cannabis ca. det mest harmløse man kan putte i seg, uansett hvordan man måler det. Psykoser kan man klassifisere mye under, jeg regner også med det gjelder en slags panikktilstand. Jeg har tenkt litt på hva cannabis gjør med oppplevelsen av en viss stemning, hvorfor det føles så intenst enkelte ganger, og hvordan det virker inn på en senere etter å ha brukt mer. Kanskje glemmer man hvordan man tenker fornuftig i en bestemt situasjon, kanskje blir noen hysterikere. Cannabis gjør en hel del med følelsen av en sammenheng i ting, av å være på plass i noe, iallfall slik jeg opplever det.

Tenkte også å spørre om du hadde prøvd å bruke hendene til noe; å skrive er jo god gammel terapi for mange. Det ligger liksom ikke helt i hva man skriver (det også), men mer i opplevelsen av å sette tankene fast i noe. Ut fra innleggene å dømme ser det jo ut som du har det rimelig bra. Lykke til.

Edit: kjapt skrevet, noen leifs

Dette innlegget har blitt redigert av magnasushi: 15 desember 2008 - 13:52

[bjartmar]

Måtehold er en uavhengig faktor spør du meg. Det er ikke hasjen som fucker opp hjernen din det er virkeligheten. Psykiske problemer bør tas på alvor men ofte blir disse satt i et uheldig perspektiv på grunn av rusbruk.

Rydd opp i virkeligheten før du avspaserer fra den. Om ikke cannabisen hjelper deg med ryddingen that is. Det er ikke et uvanlig fenomen.


Fred og kjærlighet

Dette innlegget har blitt redigert av bjartmar: 13 desember 2008 - 05:15

[pukkmaster]

Lagde egentlig en tråd her men jeg fjerna den grunnet dårlig formulering, det du skriver hawk kjenner jeg meg igjen i nesten som å se meg selv hehe.
sliter med angst og kan ikke nyte cannabis til det fulle fortiden, men det har blitt litt bedre.

håper indelig jeg kan få nyte cannabis ordentlig igjen som før.

Du får ha lykke til videre og god bedring, hawk.

[sheebas]

kauder skrev 8 Dec 2008, 11:29:

Og der er vi bragt inn på det faktum at norsk rusmiddelpolitikk setter foten saftig ned for at folk skal enkelt finne "sin sort", for den vanlige røykeren må han ta det som fåes, og eneste alternativ blir å dyrke selv, og finne sorten sin på måten som tar veldig lang tid.

Helt enig. Jeg var i amster i sommer, de 3-4 jeg spørte om vilken type de likte hadde helt klart favoritter. Den som virka mest oppgående foreslo orangebud, sa han ikke røyka vanligvis heller pga han egentlig ikke likte cannabis.

Kommet deg ut av hue ditt hawk?
Som onklP sa engang: ..det kjipeste med verden er å prøve og lære den å forstå, så jeg sitter her og tenner en djåh.. :)

Dette innlegget har blitt redigert av sheebas: 25 januar 2009 - 16:45

[meathead]

Tviler på ditt noia anfall hadde noe med når du starta å røyke, 16 er jo ikke noe spesielt tidlig vil jeg si, de fleste starter vel et sted mellom 12 og 18 ;p

Det at du ikke ser meningen med universet og livet osv, er jo egentlig greit nok iom det sannsynligvis ikke er noen mening med det, I mean hvorfor skulle det være det? Så bare prøv å slapp av og gjør det beste ut av sånn verden er ;P Så kan du heller ha det moro til den dagen du dauer.

Tror alle som røyker ofte får en bad trip en gang i blant, har røyka 7 år nå, og vil si jeg har fått skikkelig noia 2 ganger, sånn plutselig redd for alt rundt deg og føler deg helt loka, men gikk hvertfall over for meg relativt fort, ikke noe dagen derpå og sånn.

Angående synsforvirrelser, så er det helt normalt, og varierer veldig på hvilken type weed du røyker :) Har selv opplevd å få nesten lilla gjennomskjær på synet, og være så stein at jeg omtrent ikke hører hva folk sier rundt meg, eller foreksempel så høy at når man sitter i en bil og ser lysa komma mot deg kjenner du en viss relasjon til å kjøre gjennom et wormhole i star trek eller hva jeg skal si.

Tror det greieste er å belage seg på å skaffe en type weed du liker godt hvis du har muligheten til noe som helst valg da :) Også. hvis du får skikkelig noia, så det som har funka for meg er å fyre opp en annen weed eller hasj, så blir man plutselig litt småfjern på noe annet og så kan eventuelt noiaen hoppe over til munchies eller noe :D Bare ikke vær redd for weeden, dette er noe som kan skje en skjelden gang, noe som er greit å være klar over, og det er ikke noe mer i det enn det egentlig.

[Tony]

Jeg har selv hatt noen skikkelig kjipe rusopplevelser med cannabis i perioder hvor jeg har vært litt redusert psykisk. Dette har stort sett vært relatert til røyking av sativa-dominant cannabis. Vanligvis liker jeg mindfuq'en dette gir meg, men siden hjerneaktiviteten kan bli ganske intens og ukontrollert har jeg bestemt meg for å være spesielt forsiktig med disse sortene. Med andre ord fyrer jeg ikke haze hvis jeg er sliten/stresset etter jobb eller har uløste problemer i livet mitt etc.
Indica derimot har for meg positiv effekt hvis hjernen min trenger en liten pause fra for mye grubling eller smådepping.