Litt om hersketeknikker
Vi har vel alle opplevd å bli temmelig hete i trøya og i hodet når vi har diskutert cannabislegalisering med – unnskyld uttrykkene – brødhuer, ignorante bedrevitere og hjernevaskede fjortiser. Faktum er at det allmenne, rådende synet i saken består av de etablerte sannhetene som har trengt seg på siden forbudstidas start på sekstitallet, fordi temaet ikke er noe som folk flest er opptatt av å ha en mening om. Dermed opplever vi ikke i like stor utstrekning uopplyste mennesker på "vår" side av gjerdet. Vi som står for legalisering av cannabis har måttet tatt et bevisst valg for å oppnå det standpunktet vi i dag står for; det har ikke nødvendigvis "de andre".
Vel... du kan nok ikke med hånd på hjertet si at du aldri har dristet deg til å mene noe i en sak du ikke kunne så mye om før! Har vi ikke alle like fullt som å være den opplyste, også blitt tråkket ned i søla av opplyste fordi vi gav uttrykk for en ureflektert holdning i forhold til et tema? Alle opplever det. Det er ikke alltid så godt å vite hva man selv har gått glipp av av informasjon og andre/nye perspektiver på saken.
Når man begynner å sukke oppgitt over motstanderens formodentlig totalt fraværende evne til å forstå ens argumentering bør varselbjellene ringe. Ta en pause heller. For når dette skjer har man lett for å falle inn i en vond sirkel og begynne å skjelle ut motstanderen og miste all mål og mening med debatten - bortsett fra å dryle motstanderen ned i søla og VINNE, for faen!
Når dette blir det overordnede målet i en diskusjon (eller for så vidt et mål i det hele tatt), begynner man å bruke snakketeknikker som har til formål å gjøre motstanderens argumenter ufarlige eller ugyldige og å få motstanderen til å virke ynkelig, dum, skamløs, uvitende... på urettferdig eller feilaktig grunnlag:
Hersketeknikkene!
Hersketeknikker er gammelt nytt. De har selvsagt eksistert så lenge vi har hatt evnen til å diskutere og krangle, men de ble først satt i system av Berit Ås, SVs founding Mother. Etter hva jeg har hørt, er dette pensumet nå på vei inn i skolebøkene på ungdomsskoletrinnet, men det er det vel ingen her inne som får med seg...? :) Jeg så Berit Ås på et seminar for ikke så lenge siden, og hun fortalte om 7 hersketeknikker (jeg hadde tidligere bare hørt om de 5 første), som følger:
1. Usynliggjøring
2. Umyndiggjøring
3. Tilbakeholdelse av informasjon
4. Dobbelt straff
5. Påføring av skyld og skam
6. Objektgjøring
7. Vold og trusler
Dette er alle samlebegreper på ulike måter å undertrykke en motstander i en gitt situasjon - det være seg i diskusjoner eller i det virkelige liv. Når vi snakker først og fremst om diskusjoner (i alle fall via telekommunikasjon) er ikke de siste to så aktuelle, men jeg sier litt om Objektgjøring også på slutten her. Nå vil jeg gi dere en liten forklaring på hva de ulike punktene kan innebære:
1. Usynliggjøring
Som vi alle kan lese av navnet, er dette ulike teknikker som man bruker for å gjøre motparten eller hennes/hans argumenter usynlige. Det kan man gjøre ved ganske enkelt å ignorere det som blir sagt eller spore av slik at folk glemmer det, eller man kan avbryte eller overdøve motparten slik at folk ikke får det med seg. Én effekt av dette er åpenlys når man snakker om for eksempel TV-debatter eller andre offentlige debattarenaer der de ulike partene har til hensikt å få flest mulig personer over på sin side: Motargumentene blir glemt eller kommer aldri fram i lyset. I tillegg - gjerne helst i andre situasjoner - signaliserer denne slags bruk av hersketeknikker at offeret er mindre verdt, uviktig og uten betydning. Det er undertrykkende.
2. Umyndiggjøring / latterliggjøring
Hvis motparten har det morsomt på din bekostning i en diskusjon, kan dette både sette deg ut og ufarliggjøre argumentene dine. Om du kommer med kraftig skyts, kan en liten vits eller syrlig kommentar avvæpne deg fullstendig - uten at det er relevant eller saklig sagt. Også bare det å forsøke å fremstille motparten som umyndig og uten peiling på hva hun/han snakker om - "ung og naïv", "lille venn" - fratar offeret muligheten til å bli tatt seriøst og stenger på denne måten vedkommende ut av debatten. De samme signalene kan like fullt påvirke offeret som publikum, og er derfor svært destruktivt for vedkommendes lyst til å fortsette å engasjere seg, og på den måten er det undertrykkende. Et eksempel kan være om vi rakker ned på UMN og ufarliggjør deres argumenter i en diskusjon ved å insinuere at de bare er barn som ikke skjønner bedre, heller enn å ta til motmæle på en saklig måte. Dette siger inn i publikum hvis de ikke er oppmerksomme på at du har brukt hersketeknikker mot UMNeren, og dermed sitter de igjen med dét inntrykket: UMNere er bare barn som ikke skjønner seg på hva de snakker om, og trenger derfor ikke å tas seriøst.
3. Tilbakeholdelse av informasjon
Den mest åpenbare "teknikken" som faller inn under her, er at den ene parten bevisst og konkret holder igjen informasjon som gagner motparten. Andre, mer indirekte måter, kan være å la være å invitere noen på et møte slik at de blir holdt utenfor diskusjoner og står igjen med null beslutningsgrunnlag når saken skal opp ved en senere anledning. Beint fram utestengelse. Et svært fint eksempel på førstnevnte, ser vi i tilfellet med Marius Sjømæling i UMN, som i P4-debatt med lederen for Unge Venstre, Lars-Henrik Michelsen, kunne informere om at moren hans døde av hasj - dette var hans alibi da han ble spurt om han hadde grunnlag for å kunne uttale seg om saken. De fleste av oss "innvidde" vet at det ikke er kjent noen saker der cannabis har bevist seg å være utløsende årsak til et dødsfall, men vi har ikke noe grunnlag for å protestere på Marius' argument, for vi vet faktisk ingenting om denne konkrete saken! Han verner om et ganske "solid" alibi/argument ved å hindre oss tilgang til fakta vedrørende saken. Her oppstod også et annet problem, noe som tar oss videre til neste punkt:
4. Dobbelt Straff
Når man blir straffet for valget man gjør uansett hva man gjør. I Marius Sjømæling-saken, hadde UV-lederen to valg: Enten kunne han holde kjeft og la Marius påstå at moren hadde dødd av hasj, uten noen slags dokumentasjon eller beviser (Lars-Henrik valgte dette), eller han kunne ha spurt og gravd for å finne ut om dette var holdbart og således protestert på Marius' påstand. Men hva hadde skjedd da?? Jo, Lars-Henrik hadde blitt oppfattet som "ufølsom" og "respektløs"! Han hadde ikke noe valg: Han hadde kommet dårlig ut av situasjonen uansett hvordan han hadde valgt. Dobbelt straff blir ikke alltid utført av én og samme person/gruppe alene. Når man får dilemma fordi man blir trekt i ulike retninger av to eller flere parter, kan det også bli oppfattet som dobbelt straff. For eksempel: Kjæresten eller en nær venn har gått gjennom noe vondt og trenger deg. Samtidig er det et viktig møte på jobben... hva skal du velge? Ofte kan man forsvare dette fordi ingen av dem prøver jo å gjøre det vanskelig for deg. Men sett nå at kjærestens problem ikke egentlig var så presserende: Burde han/hun ikke vise litt forståelse for deg da? Et annet klassisk eksempel på Dobbelt straff utspiller seg i skolegården: Jenter som ligger med en masse gutter er "horer", mens jenter som ikke har nok sex, er pripne. – Heldigvis er det ikke slik overalt. En siste:
"Tar du ikke med blomster til kjæresten, er du ufølsom.
Tar du med blomster, har du noe å skjule!"
5. Påføring av skyld og skam
"Når du preker så varmt om hasj kan ungdom bli ledet til å tro at det ikke er noe farlig!"
"Du støtter en narkotikapolitikk som skaper misbrukere og som behandler rus(mis)brukere inhumant og fengsler tilfeldige stakkarer bare fordi de ikke lever livene sine akkurat som deg!"
Av og til er det bare standpunktet som blir angrepet, som i disse to eksemplene. Andre ganger kan folk finne på å vri argumentasjonen til motstanderen for å få det til å høres skamløst ut. En FrPer jeg så på Holmgang en gang gjorde dette mot Gry i AUF - Han la i en engasjert tone ut om hvor jævlig integreringspolitikk vi har for invandrere i Norge og hvor fæl situasjonen i dag er, med kriminelle innvandrergrupper, og så videre, og avsluttet tordnende med nærmest å brøle ut: "Er det et slikt land du vil leve i?"
- Hvem her tror at AP (eller AUF) vil at vi skal ha en dårlig integrerings- og innvandringspolitikk?
6. Objektgjøring
I noen tilfeller kan det nok tas bokstavelig; men da faller det egentlig mest under "usynliggjøring" - hvis for eksempel noen blir ignorert som seriøs aktør i debatten/konflikten. I andre typer konflikter enn debatter, derimot, er slik objektgjøring nok mer hyppig brukt. En soldat som skal drepe/torturere et annet menneske vil for eksempel lettere kunne gjøre dette hvis han/hun betrakter offeret som et dyr eller et objekt uten følelser. Det samme gjelder voldtekter og andre overgrep. Når man snakker om objektgjøring i forbindelse med diskusjoner og debatter, dreier det seg i hovedsak om seksuell trakassering, som et middel for for eksempel å sette ut den som har ordet.
7. Vold og trusler
Tror ikke jeg trenger å si mer om det... Men jeg håper ingen av dere bruker denne på UMNere i legaliseringsdiskusjoner.
Og nå vil jeg gjerne mane til debatt. Derfor stiller jeg deg 4 spørsmål. Svar på dem du føler for å svare på.
1. Skulle jeg ha spart meg for å skrive om slikt tull og tøys? Hvis nei: Hvorfor bør vi være oppmerksomme på dette? Hvordan hjelper det oss?
2. Kan det være riktig/greit å bruke hersketeknikker i noen sammenhenger? I så fall: Hvilke sammenhenger? Eksempler? Er du kanskje av den mening at det er helt greit å bruke hersketeknikk så lenge vi vinner terreng for saken vi kjemper for?
3. Hvordan kan man avsløre og/eller avvæpne bruk av hersketeknikker (fortrinnsvis uten å bruke noen selv) og la diskusjonen gå videre?
4. Har du eksempler på noe du mener er bruk av hersketeknikk? (Trenger ikke være relatert til legaliseringsdiskusjonen)
5. Finner du bruk av hersketeknikker i dette innlegget mitt? Du bør klare minst én.
Skrevet av KKT1986